Dagen med stor D

Det er dagen Hanne og jeg bestemte oss for å være ekte nederlendere og dra på VM på skøyter i Heerenveen.  Fra før viste vi at dette skulle bli en opplevelse av dimensjoner hvor gale nederlendere tok på seg alt de måtte eie og ha av oransje klær og at det ville bli hornmusikk og fulle nordmenn.  Det var vi helt sikre på.  Og sistnevnte var vi skeptiske til og for å unngå den problematikken, bestemte vi oss for at vi skulle være nederlendere denne dagen.  Derfor spurtet vi bort til den første boden vi fant og gikk til innkjøp av kamuflasjeutstyr.

 












Her er boden og det var som dere ser haugevis å velge mellom.  Etterhvert fant vi selvfølgelig ut at dette var en av mange boder og prisene varierte.  Det går fint an å lure en rev eller to som har vært lurt før gitt ;)

Her er vi nesten ferdig kamuflert.  Jeg gik til innkjøp av et frisisk skjerf og Hanne valgte et oransje med løve på.

Dette gikk fint og den første nordmannen vi kom i snakk med var selvfølgelig dritafull og vi testet teoriene våre  slik:
Full nordmann:  Oh this is so funn!
Hanne:  Shure!
Kirsti : Ja råbra!
Full nordmann:  I dont understand. Could you take it in english?
Kirsti:  Blir bra herre vettu!
Full nordmann: Oh my NEDERLANDSK is rusten. I dont understand!
Kirsti:  Men jeg snakker norsk!
Full nordmann: In english pliiis!
Hanne:  She is talking norwegian!
Full nordmann: Å faan jeg var alt for lenge på den lokale pubben før jeg dro hit vettu;))

Her er vi i full gang med infiltreringen av den norske supportergruppa som nederlendere.  Vi så en mann som sto og malte norske flagg på de andre tilskuerne og vi elga oss innpå.  Hanne og jeg fikk hvert vårt flagg og overraskelsen var stor da det etterhvert gikk opp for oss at vi hadde planta oss selv midt blant familien Bøkko og pappa Bøkko var flaggmaleren.

Resultatet av pappa Bøkkos verk ser man her;))  Fin ja.  Det var på tide å jobbe videre som nederlendere.  Jeg finner en kos man som ikke er for full og slår på sjarmen for fult mens Hanne er fotograf.  Jeg har som utgangspunkt at jeg gjerne vil ha bilde av det norske flagget han holder i

Begge er godt fornøyd.  Både nordmannen og den frisiske dama som for øvrig hadde med seg datteren sin(ja dere leser rett!  Selv her er vi mor og datter gitt).  Men nå er det noe som går fryktelig galt.  Jeg hadde jo len øl eller to innabords selv så jeg gauler ut.  JEG MÅ HOLDE FREM FLAGGET

Sånn var reaksjonen når det gikk opp for han at han nesten var blitt lurt.  Men legg merke til han vi ser i bakgrunnen.  Han er ikke videre imponert av landskvinnen sin tror jeg....Elge seg inn på fienden slik assa.  TSK TSK TSK

Det er jo bare helt tydelig hvor godt kamuflasjen vår virker da.  Alle synes jo vi er koselige nederlendere. Eller????

Selv om regnet hølja ned til tider var dette min beste sportslige opplevelse EVER.  Vi lo så vi nesten tissa på oss helt til vi kom hjem.  På toget var det en av "våre" landsmenn som bestemte seg for å være billettkontrollør.  Karten karten karten hører vi bare og Hanne slipper alt og begynner febrilsk å lete etter billetten helt til denne karen når plassen vår og vi skjønner at det er en supporter med like godt humør som oss

Praksis

Vi er godt i gang med praksisen, og tiden flyr avgårde.  Snart er det bare en måned til eventyret er ute og vi er på veg hjem igjen.  Vi har praksis i en landsby i nærheten som heter Lekkum.  Det er en liten skole, men de fleste skoler i Nederland er det, for alle som vil kan åpne en skole her.  Man må bare samle nok barn og startkapital, så får man penger til å drive videre på lik linje med alle andre skoler.  Dette har resultert i mange forskjellige små skoler.  Det er religiøse skoler og skoler som følger forskjellige undervisningsideologier.  Et barn fra en muslimsk familie trenger ikke nødvendigvis gå i en muslimsk skole.  Det kan gjerne være en kristen skole valget faller på. Kanskje den skolen er den nærmeste i avstand fra hjemmet, eller foreldrene mener den har andre gode kvaliteter bortsett fra de kristne verdiene.

På bildet ser vi samfunnshuset i Lekkum og det brukes også til undervisning.  Skolen var bygd for halvparten så mange barn som går der, så de lengter sårt etter at den skal bygges ut.

I tillegg til å gjøre oss kjent med barna på skolen har vi vært på besøk på forskjellige andre skoler og set hvordan det er der slik at vi kan sammenlikne med Petter Wesselbergschoalle som den heter fordi den tuftes på Reggio Emilia sine teorier og det er greit å se andre skoler slik at vi kan sammenlikne.  Den mest spennende har for min del vært Montesorriskolen.  Den bruker en undervisnings-form som bygger på Maria Montesorri sine teorier.  Det var en dame som levde fra 1870 til 1952 og som gjennom sitt arbeide med særlig funksjonshemmede barn utviklet egne metoder å lære barna å regne og skrive på.

 Det mest særegne er at de bruker materialer for å billedgjøre hva barna lærer, og her hadde en liten gutt på ca 5 år jobbet med tallrekka på et teppe på gulvet.

Som dere ser har vi nok å henge fingrene i.  I tillegg til praksis og skolebesøk er vi på universitetet og der er det eksamener og innleveringer å jobbe med, og så ligger en aldri så liten eksamensmappe hjemmefra og lurer i bakhodet også.  Og som Marit Hallseth Svare sier:  Vi må sørge for å få med så mange inntrykk fra Nederland som mulig i tillegg.
.

Skolen og skolevegen.

Dette er skolen vår ut og den ble ferdigbygd til dette skoleåret, og enda jobber de med ute-arealene.  Skolen er utrolig stilig og stor og mange bruker kart aktivt for å orientere seg.  Jeg og Ingvild rota så mye at vi nesten kom for sent til en av timene.

Utsmykningen av fellesarealene er stilige og skolen har alt vi trenger av butikker, kantiner og til og med en bar.  Vi bor 5 minutter med sykkel unna skolen og når været er fint, er nesten skolevegen i korteste laget.

Under skolen er det en enorm sykkelparkering, og man må ha hodet med seg når man parkerer for å finne den igjen etter en lang dag på skolen

 

Her er litt av kanalsystemet fra skolen på veg ned til byen.  Det er fascinerende å se hvordan gammel og ny bebyggelse flettes inn i hverandre. 

Broen er en av mange som kan åpnes og har ei vaktstue som ses så vist til venstre i bildet.

Sånn går no dagan;)

Vi er kommet til tulipanenes hjemland og vi skriver 21. februar 2010.  Det er vår ferie i Nederland og vinterferie i Norge samme uke.  Da skulle man tro at tulipanene var på veg opp her, og at det begynte å lukte vår i luften.  Men nei da, i går syklet jeg meg av på sykkelen fordi snøen lavet ned.  Da vi kom hit for en måned siden, var nederlenderne opprørt fordi de hadde hatt snø sammenhengende i sju uker og det var så uvanlig.  Nå har det økt til elleve uker det og jeg er sterkt i tvil om jeg skal ta sjansen på å sende dun jakken hjem med de som kommer på besøk denne uken.

En annen ting er om vi driver og sykler om vinteren hjemme?  Neida, når høsten kommer pakkes sykkelen pent vekk den.  De som er så steike gale at de sykler har piggdekk i motsetning til blankpolerte gamle dekk, som det er på min lekre fiets (sykkel på nederlandsk).  Neida jeg har ikke hjemlengsel.  Det er gøy å sykle i snøen og våren kommer.  Og til slutt: Ja den vonde fingeren som ble helt blå og kjennes ut som en dårlig stappa knakkpølse blir helt bra igjen.

Det er på tide!

Nå er det for lenge siden jeg har skrevet.  Jeg føler det ikke som om det er så mye som har skjedd, men vi har nå både startet opp med nye fag og vært til Amsterdam.

Fagene først.  De er Dutch Multicultural Society og Places of Memory.  Begge fagene er kjempe interessante og selv om vi nesten har for mange studiepoeng, kommer jeg nok til å fortsette å gå på de timene.  Det første er et av de vi meldte oss på før vi dro, og i dette er den en del oppgaver som skal løses underveis. Blandt annet må vi observere det flerkulturelle miljøet på en bestemt plass og skrive om dette, og læreren var så inspirerende at jeg gleder meg til å gå i gang.  Det andre faget handler om lokal historie og vi er skjønt enig om at han ene av de to dudene som er lærere i faget, er glad for at hasj er legalisert i dette landet ;)  Kanskje jeg er litt skeptisk til å sitte på bil med han neste uke til Heerenveen.

Sist helg var vi i Amsterdam og vi fikk sett Anne Frank museet, Red light distrikt og vært på kanaltur.

Så lang var køen for å komme inn i huset til Anne Frank.  Den fortsatt rundt hjørnet som er i fronten i bildet.

Så sliten så jeg ut etter en omvisning i huset

Den store husmangelen gjør at mange bor i hus båter

Dette er fra båtturen og der fikk vi vite at en bil havner i kanalen gjennomsnittlig en gang i uken og at selv om vannet i kanalene ser veldig skittent ut skiftes ut hele tiden.

I dag har vi koset oss på byen med syklene og kameraene våre siden det for en gangs skyld var solskinn og fine fotoforhold

Ingvild og jeg med syklene våre

Hanne med sin

En av de vakre broene over frosset kanal

Kos med atlanterhavslaks på bagle ja

Hanne leser menyen

Gatebilde med kirken i bakgrunnen

I morgen har vi møte med rektoren på en skole i nærheten hvor vi skal ha første del av vår praksis.  Dette er er Reggio Emilia inspirert barnskole som vi er spente på å bli kjent med.  Rektoren var også tydeligvis klar over vår flerkulturelle interesse og hadde kontakter slik at hun kunne hjelpe oss videre.

Hoi!

Jeg har tumla rundt i nabolaget med fotoapparatet igjen;)  Må innrømme at ventetiden før praksis begynner å bli vel lang for mitt vedkommende.  Føler at jeg står på stedet hvil for å si det mildt.  Men fyller dagene med lærebøker på nederlandsk, for det blir en eksamen i det faget iallefall, og turer i nabolaget da.  Når jeg ikke sykler byen rundt etter jakt på noen som kan ta de blodprøvene som jeg på tro og ære lovte å ta her nede slik at  han St. Olav vet hvordan ståa er.  Her nede er det ikke like enkelt som hjemme.  Ingen legekontor som har laboratorier her nei.  Nok om det.  I dag var jeg på jakt etter detaljer, og selv om ikke lyset var det beste, var dette hva jeg fant:

Rettelse ;)

Det jeg skrev på nederlandsk var litt tøvete.  Her er rettet verson:

"Ik woon in Leeuwarden en ik kom uit Noorwegen. Ik heb een zoon, Fredrik" 


Så kan dere kose dere med å finne feilene....;)


Doei ;)