Skolen og skolevegen.

Dette er skolen vår ut og den ble ferdigbygd til dette skoleåret, og enda jobber de med ute-arealene.  Skolen er utrolig stilig og stor og mange bruker kart aktivt for å orientere seg.  Jeg og Ingvild rota så mye at vi nesten kom for sent til en av timene.

Utsmykningen av fellesarealene er stilige og skolen har alt vi trenger av butikker, kantiner og til og med en bar.  Vi bor 5 minutter med sykkel unna skolen og når været er fint, er nesten skolevegen i korteste laget.

Under skolen er det en enorm sykkelparkering, og man må ha hodet med seg når man parkerer for å finne den igjen etter en lang dag på skolen

 

Her er litt av kanalsystemet fra skolen på veg ned til byen.  Det er fascinerende å se hvordan gammel og ny bebyggelse flettes inn i hverandre. 

Broen er en av mange som kan åpnes og har ei vaktstue som ses så vist til venstre i bildet.

Sånn går no dagan;)

Vi er kommet til tulipanenes hjemland og vi skriver 21. februar 2010.  Det er vår ferie i Nederland og vinterferie i Norge samme uke.  Da skulle man tro at tulipanene var på veg opp her, og at det begynte å lukte vår i luften.  Men nei da, i går syklet jeg meg av på sykkelen fordi snøen lavet ned.  Da vi kom hit for en måned siden, var nederlenderne opprørt fordi de hadde hatt snø sammenhengende i sju uker og det var så uvanlig.  Nå har det økt til elleve uker det og jeg er sterkt i tvil om jeg skal ta sjansen på å sende dun jakken hjem med de som kommer på besøk denne uken.

En annen ting er om vi driver og sykler om vinteren hjemme?  Neida, når høsten kommer pakkes sykkelen pent vekk den.  De som er så steike gale at de sykler har piggdekk i motsetning til blankpolerte gamle dekk, som det er på min lekre fiets (sykkel på nederlandsk).  Neida jeg har ikke hjemlengsel.  Det er gøy å sykle i snøen og våren kommer.  Og til slutt: Ja den vonde fingeren som ble helt blå og kjennes ut som en dårlig stappa knakkpølse blir helt bra igjen.

Det er på tide!

Nå er det for lenge siden jeg har skrevet.  Jeg føler det ikke som om det er så mye som har skjedd, men vi har nå både startet opp med nye fag og vært til Amsterdam.

Fagene først.  De er Dutch Multicultural Society og Places of Memory.  Begge fagene er kjempe interessante og selv om vi nesten har for mange studiepoeng, kommer jeg nok til å fortsette å gå på de timene.  Det første er et av de vi meldte oss på før vi dro, og i dette er den en del oppgaver som skal løses underveis. Blandt annet må vi observere det flerkulturelle miljøet på en bestemt plass og skrive om dette, og læreren var så inspirerende at jeg gleder meg til å gå i gang.  Det andre faget handler om lokal historie og vi er skjønt enig om at han ene av de to dudene som er lærere i faget, er glad for at hasj er legalisert i dette landet ;)  Kanskje jeg er litt skeptisk til å sitte på bil med han neste uke til Heerenveen.

Sist helg var vi i Amsterdam og vi fikk sett Anne Frank museet, Red light distrikt og vært på kanaltur.

Så lang var køen for å komme inn i huset til Anne Frank.  Den fortsatt rundt hjørnet som er i fronten i bildet.

Så sliten så jeg ut etter en omvisning i huset

Den store husmangelen gjør at mange bor i hus båter

Dette er fra båtturen og der fikk vi vite at en bil havner i kanalen gjennomsnittlig en gang i uken og at selv om vannet i kanalene ser veldig skittent ut skiftes ut hele tiden.

I dag har vi koset oss på byen med syklene og kameraene våre siden det for en gangs skyld var solskinn og fine fotoforhold

Ingvild og jeg med syklene våre

Hanne med sin

En av de vakre broene over frosset kanal

Kos med atlanterhavslaks på bagle ja

Hanne leser menyen

Gatebilde med kirken i bakgrunnen

I morgen har vi møte med rektoren på en skole i nærheten hvor vi skal ha første del av vår praksis.  Dette er er Reggio Emilia inspirert barnskole som vi er spente på å bli kjent med.  Rektoren var også tydeligvis klar over vår flerkulturelle interesse og hadde kontakter slik at hun kunne hjelpe oss videre.

Hoi!

Jeg har tumla rundt i nabolaget med fotoapparatet igjen;)  Må innrømme at ventetiden før praksis begynner å bli vel lang for mitt vedkommende.  Føler at jeg står på stedet hvil for å si det mildt.  Men fyller dagene med lærebøker på nederlandsk, for det blir en eksamen i det faget iallefall, og turer i nabolaget da.  Når jeg ikke sykler byen rundt etter jakt på noen som kan ta de blodprøvene som jeg på tro og ære lovte å ta her nede slik at  han St. Olav vet hvordan ståa er.  Her nede er det ikke like enkelt som hjemme.  Ingen legekontor som har laboratorier her nei.  Nok om det.  I dag var jeg på jakt etter detaljer, og selv om ikke lyset var det beste, var dette hva jeg fant:

Rettelse ;)

Det jeg skrev på nederlandsk var litt tøvete.  Her er rettet verson:

"Ik woon in Leeuwarden en ik kom uit Noorwegen. Ik heb een zoon, Fredrik" 


Så kan dere kose dere med å finne feilene....;)


Doei ;)

Vi lærer nederlandsk ;)

Ik ben Kirsti.  Mein achternaam is Fasteraune.  Ik Wone in Leeuwarden en kom uit Noorwegen.  Ik heb een son, Fredrik


Jeg heter Kirsti.  Mitt etternavn er Fasteraune.  Jeg bor i Leeuwarden og kommer fra Norge.  Jeg har en sønn, Fredrik.


Enkelt ;)  Ja vi har hatt vår første time med nederlandsk i dag, og det var morsomt.  Det var en kvinnelig foreleser, og vi var skjønt enige om at vi møter ikke opp uten å ha gjort lekser til den dama....Mange måtte stave navnet sitt høyt på nederlandsk i første time blant annet.  Hun oste autoritet og det er kanskje det som må til for at vi skal lære språket?


Tidligere denne uken var vi på en forelesning som heter class management.  Det ar en eldre herre ved navn Gerard Stokt som foreleste om det å skape ro og orden i klassene man underviser i.  Mange interessante  triks der, fortalt av en herremann som hadde et superstrengt ansiktsuttrykk og som han sa "dette var det ansiktet herren hadde tildelt han", så han måtte gjøre det beste ut av det.


Vi var også på en forelesning som heter culture shock som var mindre interessant og det er nettopp meningen med de første to ukene på NHL.  Vi kan gå på forskjellige forelesninger på kryss av studieretningene og prøve ut hva vi vil.  For min del ender jeg nok opp med å ta de fagene som var satt opp før vi dra fra Norge og så kan det hende at jeg følger forelesningene til herremannen fordi han var utrolig inspirerende selv om han hadde en relativt dårlig engelsk.


Ja det var det grøfste som hadde skjedd den siste uken.  Neste uke håper vi på å komme i gang med praksisen, men ting tar tid på et universitet med 10 000 studenter.  Og det gjør ikke situasjonen bedre at hun som skulle ha ansvaret for oss i forbindelse med praksisen fikk en så kraftig allergisk reaksjon på de nye skolelokalene at det ble sykehusinnleggelse av det.  Men Jelema Klaske tar seg godt av oss, og skal til og med undervise bare oss i ett av fagene vi ønsket oss fra Norge ;)


Da sier jeg bare som de sier her:  Doei (hade) for denne gang....